Hospital treatment in other EEA States

The Norwegian system for access to hospital (“in-patient”) treatment in other EEA States is not in line with EEA law. This is the preliminary conclusion drawn by the EFTA Surveillance Authority in a letter of formal notice sent to Norway.

(Norsk tekst nedenfor – Text in Norwegian further down)

Having received several complaints against Norway regarding access to in-patient treatment in other EEA States, the Authority decided to examine the relevant rules and procedures in general. The Authority found that certain provisions in the Norwegian legislation are not in line with the EEA Agreement, in particular with Article 20 of Regulation 883/2004 on social security coordination and Article 36 EEA on free provision of services.

It should be noted that this letter of formal notice only concerns medical treatment that requires hospitalisation (in-patient treatment), not out-patient treatment.

In the letter, the Authority notes that whereas a system of prior authorisation for access to in-patient treatment is as such permissible under EEA law, EEA law requires that any such system must be easily accessible and capable of ensuring that a request for authorisation will be dealt with within a reasonable time – and in any case within a time limit that is medically justifiable for the patient in question.

The Authority has several concerns regarding the Norwegian legislation, in particular, the Patients' Rights Act and the Prioritisation Regulation. These concerns relate to:

  • rules prohibiting patients, whose medically justifiable deadlines for treatment under the national legislation have expired, from turning directly to a medical service provider in another EEA State to receive the treatment to which they are entitled upon the expiry of this deadline. This includes also the reimbursement of that treatment.
  • the fact that Norway has failed to ensure, where it has been established that a patient cannot be given the medical treatment to which he is entitled under the national legislation within a medically justifiable time limit under the national system, that such a patient will obtain the necessary authorisation or reimbursement under those provisions.
  • the criteria determining whether adequate medical services exist in Norway in relation to applications for authorisations/reimbursement of hospital treatment in other EEA States. The criteria do not adequately ensure a case-by-case assessment of whether equally effective treatment can be provided for the individual patient within a medically justifiable deadline nationally, but relate primarily to the existence of a general medical competence or adequate medical services in Norway.

In the view of the Authority, Norwegian legislation in the above three points, as illustrated also in some regards by relevant administrative practice, do not meet the obligations required under EEA law.

A letter of formal notice is the first step in an infringement procedure against an EEA State. The Norwegian Government has two months to express its views on the content of the letter. After that, the EFTA Surveillance Authority may decide to deliver a reasoned opinion, which is the final step before the Authority can choose to refer the case to the EFTA Court. 

Documents

 

Sykehusbehandling i andre EØS-land

Det norske systemet for tilgang til behandling på sykehus i andre EØS-land er ikke i tråd med EØS-regelverket. Det er den foreløpige konklusjonen fra EFTAs overvåkningsorgan ESA i et formelt åpningsbrev som er sendt til norske myndigheter.

ESA har mottatt en rekke klager fra pasienter som har opplevd vanskeligheter med å få tillatelse til behandling i utlandet eller å få dekket utlegg til slik behandling. Med dette som bakteppe har ESA foretatt en generell gjennomgang av det norske regelverket og hvordan det anvendes. Den foreløpige konklusjonen er at enkelte bestemmelser i det norske regelverket ikke er i tråd med EØS-avtalens regler om trygdekoordinering og friheten til  å yte tjenester.

Det er viktig å merke seg at ESAs formelle åpningsbrev til Norge kun gjelder medisinsk behandling som krever innleggelse på sykehus. Åpningsbrevet gjelder ikke poliklinisk behandling.

ESA understreker i brevet at det står Norge fritt å ha et system med forhåndsgodkjennelse av slik behandling i utlandet. Men dette systemet må være slik at det er enkelt for pasienter å bruke det, og slik at søknader om forhåndsgodkjennelse avgjøres tilstrekkelig raskt – og i alle tilfeller innenfor den ventetiden som er medisinsk forsvarlig for den aktuelle pasienten.

Et hovedankepunkt er at vurderingen av om norske sykehus kan gi en pasient den behandlingen han eller hun har krav på etter norsk lov, ikke synes å være tilstrekkelig individuell. Etter EØS-retten kreves det at myndighetene må vurdere fra sak til sak om den pasienten det gjelder kan få behandlingen han eller hun har krav på innen en medisinsk forsvarlig frist. Det norske systemet synes å fokusere mer på om sykehusene generelt er i stand til å tilby slik behandling eller om det mangler medisinsk kompetanse i Norge, snarere enn om de faktisk kan gi denne personen like effektiv behandling i Norge, innenfor en tidsfrist som er medisinsk forsvarlig for ham eller henne.

Et annet hovedankepunkt er at der fristen for hva som er medisinsk forsvarlig ventetid løper ut uten at pasienten har fått behandlingen han eller hun har krav på, kan vedkommende ikke, ifølge det norske regelverket, vende seg direkte til et sykehus i et annet EØS-land for å motta behandlingen. Etter EØS-retten skal pasienten kunne gjøre dette når fristen er løpt ut. Når fristen for hva som er medisinsk forsvarlig ventetid har løpt ut, skal ikke lenger pasienten først måtte søke om forhåndstillatelse eller lignende.

Under disse hovedankepunktene ligger en situasjon der det kan se ut til at noen pasienter ikke får den sykehusbehandlingen de etter norsk rett har krav på, innenfor en medisinsk forsvarlig frist, selv om de kunne ha mottatt slik behandling ved et sykehus i et annet EØS-land – innenfor den samme fristen.

Et formelt åpningsbrev er det første trinnet i traktatbruddsprosedyren som følges når ESA finner at nasjonal lovgivning eller praksis kan være i strid med EØS-avtalen. I brevet redegjør ESA for sitt syn på saken og inviterer norske myndigheter til å komme med merknader og synspunkter innen to måneder. I lys av Norges svar vil ESA deretter vurdere hva som skjer videre.

Dokumenter

 




Other EEA Institutions


imgbanner3
This website is built with Eplica CMS