Browse by year:


Other

Offentlig støtte: Større muligheter – mer ansvar

3.1.2015

Letter to the editor (Norwegian version only)

Norge får større muligheter til å gi statsstøtte etter at regelverket nylig ble modernisert. Men samtidig øker mulighetene for å gjøre feil.

Målt mot BNP bruker Norge langt mer penger til statsstøtte enn gjennomsnittet av EU-landene og viktige handelspartnere som Storbritannia, Tyskland og Danmark.

Norge har høye ambisjoner og midler å avse til klimavennlig omstilling av næringsliv og transport, og til forskning og innovasjon. Skatte- og avgiftssystemet er innrettet for å sikre arbeidsplasser i alle deler av landet, og spesielle avskrivningsregler – som også innebærer statstøtte – gjør det mer lønnsomt å ta i land naturgassen i nord. Kommunene ønsker å bidra til et variert tjenestetilbud for sine innbyggere og finansierer også oppgaver som kan løses av private aktører.

Men når slike tiltak kan påvirke samhandelen i EØS-området, vri konkurransen på det indre marked eller det er uklarhet om hva som faktisk er det offentlige oppdraget, skal det reageres. EFTAs overvåkningsorgan ESA kan pålegge Norge å avvikle ulovlig støtte og kreve at private bedrifter betaler tilbake støtte som er gitt i strid med reglene.

Det nye regelverket for offentlig støtte legger nye oppgaver, men også et større ansvar på norske myndigheter. Ikke bare EFTA-domstolen, men også norske domstoler vil i økende grad bli bedt om å ta stilling i saker om ulovlig støtte.

Reformen skal bidra til mer åpenhet om hvem som mottar støtte, og det skal kontrolleres at støtten faktisk virker etter formålet. ESA vil prioritere tid og ressurser på de store og vanskelige sakene. Vi ønsker å gi bedre og raskere tilbakemeldinger til private klagere. Vi vil styrke vårt apparat med mer økonomisk ekspertise for kunne gå dypere inn i saker som kan forrykke konkurransen. Vi vil bidra med opplæring slik at norske myndigheter, sentralt og lokalt, øker sin kompetanse på statsstøtteområdet.

Utfordringen fremover er å sikre kvalitet og konsistens i vedtakene fra ulike myndighetsnivåer. Nå får ikke bare departementene, men også 19 fylkeskommuner og 428 kommuner større mulighet til å tildele støtte. Når feil blir gjort, kan det få konsekvenser direkte på bunnlinjen til så vel støttemottakere som konkurrenter.

Kommunereform og oppgavefordeling på lokalt nivå er igjen på den politiske dagsorden. Da bør man også ta inn over seg at ansvar og oppgaver endrer seg med utviklingen av EØS-avtalen. Med større muligheter kommer mer ansvar. Både på sentralt og lokalt nivå. Ikke minst fordi Norge har budsjettmessig handlingsrom til romslige støtteordninger.

Det er både i regjeringens, næringslivets og ESAs interesse at offentlig støtte blir mer treffsikker og ikke overgår det som faktisk er nødvendig for å oppnå felles mål. Reformen utvider mulighetene for å gi støtte, men også muligheten for å gjøre feil. Det er ikke i noens interesse.

Oda Helen Sletnes
ESA-president


Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 3. januar 2015





Other EEA Institutions


imgbanner5
This website is built with Eplica CMS