Hva innebærer koordinering av trygdeordninger?

EØS-avtalen inneholder regler som beskytter innbyggernes trygderettigheter ved flytting innenfor Europa (EU, Island, Liechtenstein og Norge). Reglene om koordinering av trygdeordninger (forordning 1408/71) erstatter imidlertid ikke nasjonale trygdesystemer med et felles, europeisk trygdesystem, selv om de koordinerer dem. EØS-landene står fortsatt fritt til å bestemme hvem som skal være trygdet under trygdeordninger under egen lovgivning, hvilke ytelser som kan bli gitt og på hvilke betingelser. Koordineringen av trygdeordninger i EØS-retten oppstiller imidlertid visse regler og prinsipper for å sikre at anvendelsen av ulike trygdeordninger ikke skaper ulemper for personer som utøver sin rett til fri bevegelighet.

Hvem gjelder reglene for?

Borgere av EU, Island, Liechtenstein og Norge som er eller har vært trygdet i et av disse landene, og deres familiemedlemmer. Tredjelandsborgere er bare dekket av reglene når de er familiemedlemmer av en person med en av de ovennevnte nasjonaliteter.

Hvilke prinsipper gjelder for koordinering av trygdeordninger?

  • Man er omfattet av lovgivningen i ett land om gangen, slik at man bare betaler bidrag til trygdeordningen i ett land. Beslutningen om hvilket lands lovgivning som skal gjelde vil bli tatt av trygdeinstitusjonene. Man kan ikke velge.
  • Man har de samme rettigheter og plikter som borgere av det landet der man er dekket. Dette er kjent som likebehandlingsprinsippet eller ikke-diskrimineringsprinsippet.
  • Når man søker om en trygdeytelse, blir tidligere trygdetid, arbeid eller opphold i andre land tatt hensyn til om nødvendig.
  • Hvis man har rett til en kontantytelse i ett land, kan man i prinsippet få den selv om man bor i et annet land. Dette er kjent som eksportabilitetsprinsippet.

Familieytelser

Familieytelser varierer fra land til land. Landet ansvarlig for trygdeytelsen når man bor i EU, Island, Liechtenstein eller Norge avhenger av familiesituasjonen. Vurderingen av familiesituasjonen utføres av de kompetente nasjonale myndigheter i samsvar med reglene fastsatt i nasjonal lovgivning og eventuelt, hvis anvendbar, i samsvar med artikkel 1 (f) i forordning 1408/71. Artikkel 1 (f) (i) i forordning 1408/71 definerer hva som er å anse som et "familiemedlem" i EØS når det gjelder en sak der familien ikke bor i samme land (såkalt grenseoverskridende sak).

Familiemedlemmer som bor i forskjellige land

Dersom familiemedlemmer ikke bor i det landet der en av foreldrene er trygdet, kan familien være berettiget til ytelser i mer enn ett land. Man vil imidlertid ikke kunne motta samme ytelse to ganger; "prioritetsregler" avledet fra artikkel 10 i forordning 1408/71, vil være bestemmende for hvilket land som er ansvarlig.

Prioritetsreglene

  • Som hovedregel vil det ansvarlige landet være det landet hvor familiens trygderettigheter er opptjent på grunnlag av ansettelsesforhold eller selvstendig næringsvirksomhet.
  • Om en rettighet er opptjente på grunnlag av arbeid eller selvstendig næringsvirksomhet i begge land, er det dét landet hvor barna bor som er ansvarlig, dersom en av foreldrene jobber der. Ellers vil det være det landet der de høyeste ytelsene utbetales.
  • Om en rettighet er basert på en pensjon i begge land, er det landet hvor barna bor som er ansvarlig, dersom dette landet betaler en av pensjonene. Ellers vil det være det landet der man har vært trygdet eller oppholdt seg lengst som er ansvarlig.
  • Om en rettighet er basert på bosted i begge land, er det landet hvor barna anses å bo som er ansvarlig.

Hva er tillegg?

Dersom ytelsen man får i den kompetente staten er lavere enn hva man ville ha fått fra den andre staten hvor man har trygderettigheter, vil den andre staten måtte betale et tillegg tilsvarende differansen mellom de to ytelsene.

Sivilstatus

Koordineringsreglene gjelder uavhengig av sivilstatus. EU-domstolen har i flere dommer uttalt at forskjellsbehandling basert på sivilstatus ville være diskriminerende og uberettiget. 

Sak for EU-domstolen

EU-domstolen avklarte i sin dom i Slanina-saken i 2009 at en betingelse i nasjonal lovgivning som gir en forelder rett til familieytelser bare hvis han eller hun bor sammen med barnet, må tolkes, i en sak med en grenseoverskridende dimensjon, på en måte som gjør at det nasjonale forvaltningsorganet har plikt til å sjekke om barnet i hovedsak er avhengig av nettopp denne forelderen. Hvis det er tilfellet, må ytelsen betales til denne forelderen. Norge utfører ikke en slik sjekk. Isteden velger Norge ikke å utbetale ytelsen så lenge foreldrene bor forskjellige steder.




Other EEA Institutions


imgbanner2
This website is built with Eplica CMS