Browse by year:


State Aid

Redusert bruk av statsstøtte i EFTA-landene

17.3.2015

PR(15)10 - Norwegian version

Norge, Island og Liechtenstein ga noe mindre statsstøtte til næringslivet i 2013. Støtte til regional utvikling utgjorde fortsatt den største andelen, etterfulgt av støtte til miljøformål. Mindre enn én prosent av den totale støtten ble gitt til sektorspesifikke formål.

Dette er blant de viktigste funnene i den nyeste utgaven av resultattavlen for statsstøtte som EFTAs overvåkningsorgan ESA offentliggjorde i dag.

Statsstøtte er ulike former for økonomisk bistand fra offentlige organer til kommersielle aktører. Resultattavlen utgis hvert år og måler utviklingen i bruk av offentlig støtte i  EFTA-landene og resten av EØS-området.

Resultattavlen som ble offentliggjort i dag, omfatter statsstøtte gitt før 1. januar 2014 og er  basert på EFTA-landenes årlige rapporter til ESA. Rapporten dekker all støtte som er godkjent av ESA eller som eksisterte før EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, samt støtte som faller inn under gruppeunntaket (GBER). Støtte som er under gransking av ESA, er ikke inkludert i rapporten.

Resultattavlen viser at det er store forskjeller mellom EFTA-landene. Et flertall av støttetiltakene er rettet mot horisontale formål, mens sektorspesifikk bistand i stor grad har blitt faset ut. Dermed har EFTA-landene gode muligheter til å justere sine støtteordninger slik at en økende andel kan passere under de nye utvidete gruppeunntaksreglene.

Norges bruk av statsstøtte i 2013 var fremdeles høy og godt over gjennomsnittet i EU. Støtten til miljøformål og til regional utvikling gikk noe ned, men utgjorde fremdeles den største andelen. Samtidig økte bistanden til forskning, utvikling og innovasjon noe.

Frem til 2013 var Norge det eneste EFTA-landet som innvilget støtte under gruppeunntaket. Bruken har fortsatt økt, og i 2013 ble hele 21 prosent av Norges samlede statsstøtte innvilget under disse reglene. 

Island reduserte sin samlede statsstøtte i 2013, hovedsakelig på grunn av en relativt stor reduksjon i finanskrisehjelp. Om krisehjelp holdes utenfor, økte imidlertid den totale støtten som følge av større bidrag til forskning, utvikling og innovasjon og til kulturelle formål. Støtte til forskning, utvikling og innovasjon utgjorde den største andelen.

Sammenlignet med EUs medlemsstater var Islands bruk av statsstøtte i andel av BNP fremdeles lav, og under gjennomsnittet i EU.

Liechtenstein innvilget støtte utelukkende til kulturminnevern i 2013, med en liten nedgang i bevilgninger fra fjoråret. Liechtensteins statsstøtte i andel av BNP var den laveste i hele EØS. 

Statsstøtte i EFTA-landene i millioner av euro, i konstante 2013-priser.

EFTA-land 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Island 27.95 854.56 2,104.96 359.48 33.71 120.48 70.12
Liechtenstein 0.88 1.10 1.19 1.33 1.48 1.50 1.49
Norge 2,132.10 2,390.04 3,014.31 2,688.94 2,853.41 3,149.34 2,970.03

Total statsstøtte for

EFTA-landene

2,160.93 3,245.70 5,120.46 3,049.75 2,888.60 3,271.32 3,041.65
Islandkrisehjelp - 834.18 2,078.11 332.60 4.58 84.22 27.71
Island – uten krisehjelp 27.95 20.38 26.85 26.88 29.13 36.25 42.41
Norge – transportstøtte 597.08 554.93 488.57 228.11 234.35 401.99 401.16
Norge – uten transportstøtte 1,535.02 1,835.11 2,525.74 2,460.83 2,619.06 2,747.35 2,568.87

Her finner du resultattavlen for statsstøtte i sin helhet

 

For mer informasjon, vennligst kontakt

Andreas Kjeldsberg Pihl
informasjonssjef
tel. +32 2 286 18 66
mob. +32 492 900 187





Other EEA Institutions


imgbanner3
This website is built with Eplica CMS